Den siste uken har vært preget av mange forandringer! På lillejulaften flyttet vi til Gulu. Gulu er en liten by i den nordlige delen av Uganda. Watoto har et baby hjem her, en menighet og hovedbasen for living hope er her. Living hope er Watotos arbeid blant kvinner for å gi dem tilbake et verdig liv. Dette er kvinner som er enker, eller preget av HIV/Aids, eller kvinner som sliter økonomisk og det kan også være kvinner som har vært barnesoldater. I det øyeblikket vi kom inn i Gulu, ble vi alle så glade over at vi skal få være her en hel måned(Kanskje litt mer også!). Med nydelige solnedganger, fantastisk stjernehimmel, vennlige mennesker, bodas ( lettmotorsykkel taxi) og chapatti, føles livet ganske bra! Barna er det beste! Baby hjemmet vi er på er det nå 72 barn under 2 år. Den minste er nå 7 dager, og han kom 5 dager gammel.
     Vi våknet opp på julaften, klare til å spise risengrynsgrøt og se tre nøtter til askepott. Men vi fant fort ut at Marte måtte til sykehuset. Så etter en hel dag på sykehuset fant de ut at Marte hadde fått Malaria. Kjipt, men godt for oss at afrikanerne vet hvordan en skal behandle det. Men ennå en uke etter er hun fremdeles svak, men hun er mye bedre!! Takk Gud!
      Ellers har denne uken vært preget av å være nye på jobb, og prøve å lære mange nye navn. Men nå begynner det å komme seg. Vi trives utrolig godt her. Huset vi bor i er kjempe deilig, og frukten som er her… Å.. finnes nesten ingen ord. Utrolig! I hagen vår har vi avocado tre, mango tre, bannan tre, sitron tre, argurker, salater, søtpoteter, og sist men ikke minst nydelige blomster!  Ganske idyllisk of å si det sånn.
      På nyttårsaften var vi på en overnighter i menigheten, som er lovsang og tilbedelse på den afrikanske måten, hele natten. Dette var forresten under åpen stjernehimmel! Det var morsomt og digg å få være med på en slik lovsangsfest. Mange av de som bor her har sagt at det ikke er noe annet sted enn i kirken de kan være i slutten og i starten av året! De gir Gud æren for at de i det hele tatt lever, det er sterkt. Her i Gulu har det vært en grusom borgekrig i 23 år, og denne krigen endte for kun ¾ år siden.  Så og si alle har erfaring med krig, men Gud har reddet dem. Det er så spennende å se hvordan Gud har gjenopprettet Gulu. Gulu har for oss blitt et bevis på hvor herlig en afrikansk by kan være.

Vi har det egentlig helt fantastisk, og gleder oss over den tiden som kommer! 

"Bare godhet og miskunhet skal etterjage meg" - Salme 23