Etter en måned i Kampala med jobb og akklimatisering til en ny kultur var det et absolutt høydepunkt å få lov til å bruke en helg sammen som team utenom jobb og kirkeforpliktelser, og turen gikk fem timer nordover i Uganda, til Paraa Safari Lodge og en helg med masse opplevelser og litt luksusbehandling av oss selv. Vi satte av gårde fra Kampala klokken 05:30 fredag morgen, og skulle etter tidsskjemaet være framme ved lodgen rundt klokken elleve på formiddagen. Det skulle raskt vise seg at Gud hadde andre planer, da bilen vår brøt sammen i byen Masindi, og vi ble forvist til å vente på et hotell der mens den ble fikset. Timene gikk, og vi fordrev tiden med diverse spill og leker, men til slutt hadde vi mast nok på turguiden vår til at vi fikk lov å ta en utflukt i byen, og se litt ugandisk småbyliv. Høydepunktet var da vi endelig fikk lov til å kjøre boda-boda (motorsykkeltaxi), noe vi alle sammen har lengtet etter å gjøre helt siden vi kom hit. Følelsen av frihet da vi satte oss på baksetet av den motorsykkelen var enorm, og med vinden i håret og den ugandiske solen skinnende ned på oss var livet egentlig ganske perfekt i det øyeblikket.

Vi fikk også oppleve lokalmarkedet i byen, og møtte både vennlige og uvennlige mennesker der. Det er ikke bare-bare å komme som helt fremmed inn i en annerledes kultur, og det var tydelig at det var mange som mislikte at vi var der. Turguiden vår, Philip, loset oss heldigvis pent gjennom byen og tilbake til hotellet, der vi endelig ble plukket opp av noen ansatte på safarilodgen vi skulle bo på, for at vi skulle rekke å komme oss ut dit før siste fergen over Nilen gikk for kvelden. Det som egentlig var beregnet til å være en 30 minutters pause i Masindi hadde nemlig utviklet seg til å bli syv timer, og vi var ganske så takknemlige da vi kunne sette kursen videre utover mot nasjonalparken som var målet for turen.

Det skulle imidlertid vise seg at bilproblemene våre ikke skulle stoppe der, og halvveis inne i nasjonalparken på vei til fergeleiet stoppet sjåføren vår bilen, fikk et ganske så stressa uttrykk i ansiktet, hoppet ut av bilen og kommanderte oss til å gjøre det samme. Det var nemlig et punktert dekk, så her var vi pent nødt til å skifte dekk for å komme oss videre. Så der sto vi, et reisefølge på ni stykker midt ute i den ugandiske jungelen, med villdyr rundt oss, og ventet tålmodig i nærmere en halv time på at de skulle klare å skifte dekk på bilen. Jekken var nemlig ikke helt i orden, så vi sendte alle sammen et par desperate bønner oppover i håp om at vi skulle rekke fergen og komme oss frem denne kvelden. Heldigvis rakk vi fergen med fire minutters margin, og følelsen da vi krysset Nilen var utrolig deilig, spesielt i og med at vi så lysene fra hotellet fra fergen, og visste at vi endelig hadde nådd målet for reisen vår.

Vi kastet i oss en fantastisk deilig middag, og fant ganske så raskt sengene våre, for neste morgen var det på’n igjen klokken 06:00, for bilsafari! Det var seks ganske så spente jenter som kom ganske så groggy ned i resepsjonen lørdag morgen, men vi våknet alle sammen ganske så raskt når vi kom oss inn i bilen og satte av gårde. Turen vår varte i ca. tre timer, og vi ohh-et og ahhh-et hvert tredje minutt for hvert nye dyreslag vi så. Vi kom over gaseller, antiloper, elefanter, sjiraffer, bøfler, bavianer, aper, flodhester, pumbaer og en hel haug med fascinerende afrikanske fuglearter. Kameraene sa klikk-klikk hele tiden, og vi kom tilbake til hotellet med ganske så mange nye inntrykk å fordøye. Vi fikk slappe av et par timer ved bassenget, nyte to gode måltider før det igjen bar ut på tur, denne gangen på båtsafari på Nilen.

Båtsafarien varte også i tre timer, og vi fikk nyte nydelig ugandisk landskap, se en hel del elefanter, masse flodhester – til min store glede, og faktisk også en del krokodiller. Vi nøt livet på båten og klarte ikke helt å tro at vi faktisk var på båttur på Nilen – på den samme elven Moses fløt på for over 2000 år siden. Veldig spesiell følelse.

På kveldstid på lørdag, etter nok en fantastisk middag (buffeten på Paraa Safari Lodge er virkelig beundringsverdig), var det ”konsert”/underholdning med en musikkgruppe fra lokalsamfunnet med tradisjonell ugandisk musikk og dans. Inger Helene og Jennifer fikk testet de ugandiske dansemoovsa, mens vi andre fikk oss en ganske så god latter. Ugandisk dans og musikk er virkelig noe for seg selv! Det var litt av en opplevelse å sitte der i stummende mørke, med et bål som brant, og en gruppe mennesker som sang og danset med tidenes livsglede. Mennesker som mest sannsynlig ikke har all verdens av verken klær eller ressurser sto inne på et luksushotell og underholdt hvite turister uten et snev av bitterhet. Det er storhet!

Neste morgen var det klart for nok en bilsafari, og denne gangen så vi endelig løve! Ikke bare så vi løve, men vi så attpåtil en løve på jakt. Heldigvis, synes vi, overlevde antilopen løven var på jakt etter, og løvinnen vandret furt innover i gresset på utkikk etter nok et bytte.

Søndag var også dagen for å sette nesa mot Kampala igjen, og vi bega oss ut på hjemveien fulle av inntrykk, litt mer uthvilt og ganske klare for hverdagen i Kampala og på jobb igjen. Vi hadde et stopp ved Murchison Falls, en fantastisk foss, og nok et stopp i Masindi (denne gangen en kort stopp!), hvor vi kastet oss på bodabodaer og kjørte rundt i byen bare fordi vi hadde lyst, og deretter bar det for alvor tilbake mot Kampala. Helgen har vært helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlig for å ha fått oppleve det ugandiske villdyrlivet på en slik måte, fått slappe av ordentlig og ladet batteriene for nok en måned med arbeid på babyhjemmet i Kampala.

Og ellers siden sist har vi jobbet, sovet og spist (vi hadde blant annet en skikkelig deilig norsk laksemiddag her om dagen med kokte poteter og gulerøtter, og det smakte himmelsk!). Vi har sett Amalies Jul, hørt på julemusikk og pyntet leiligheten til jul (men vi har ikke satt opp juletreet vårt helt enda). Noen av oss har også vært med på å pynte til jul på babyhjemmet, og det var kjempekoselig, selv om det oppstod litt tekniske problemer med lysene på det største juletreet. Julebilder fra leiligheten og babyhjemmet kommer senere! Vi har også hatt med babyer i kirken, noe som medførte at vi måtte gå ut og inn en del ganger under gudstenesten fordi enkelte av barna ikke ville være stille -men det var veldig koselig, og fint å få litt alenetid med hvert sitt barn, så vi kommer garantert til å gjøre det flere ganger.

Så vil vi til slutt ønske alle hjemme i Norge en velsignet god adventstid videre -og kjør forsiktig på glatte veier!