Kristine og Inger Helene fikk muligheten til å være med på en forlovelsesfest – the African way! I Uganda så er dette tradisjonelt sett et bryllup, men de gangene de som skal gifte seg er kristne så er det ofte de vil ha et bryllup i kirken i tillegg. Det er under forlovelsesfesten at familiene møtes for første gang, dermed er det vanlig å kalle festen for en ”Introduction”. Her kommer en beskrivelse av hele dagen.

    Vi (Inger Helene og Kristine) våknet opp, og var supergira for å dra i bryllup. Men hva skulle vi ha på oss? Alltid litt i siste liten.. Det var en nanny på babyhjemmet som fortalte om festen, og som inviterte alle i teamet, men det var bare vi som fikk muligheten til å reise. Hun fortalte oss at dette var en fest hvor alle skulle kle seg skikkelig fint! Så det måtte vi også! Vi lette i skapene her i leiligheten for å se om vi fant noe som vi kunne bruke. De kjolene vi hadde var for korte til å bli brukt i denne festen, selv om de var til knærne. Men omsider fant vi to skjørt, og med litt sminke og smykker var vi omsider klare. Vi dro til babyhjemmet for å møte de andre. Der ble vi møtt av mange vakre damer, og de sprang rundt for å få på seg kjolene sine. De hadde vakre og fargerike kjoler, med skikkelige skulderputer/topper. I Uganda er det vanlig før en så stor happening at kvinnene samles og pynter seg sammen. Rett før vi skulle dra, kom det regnværet! Et ordentlig afrikansk regnvær. Så når vi alle omsider var kommet ut i bilen, kjørte vi ikke lenge før det var trafikk-kork. Vi så vannet flomme nedover gatene. Men uten å bli motløse, fortsatte de å snakke livlig på luganda, og de til og med begynte å synge. Vi skjønte at de sang noe veldig morsomt, for alle begynte å le. Noen oversatte for oss og sa at de sang at Winnie, bruden, kom til å gifte seg med noen andre. Det er ikke alltid at vi skjønner alt ved den ugandiske humoren.
     Så når vi kom frem, så vi et fargerikt telt.  Teltet var pyntet med bånd og blinkende lys. Det var mange mennesker som var på vei inn for å sette seg på stolene. Vi fikk mye oppmerksomhet fordi vi var hvite. Vi fikk til og med en applaus fordi vi var der. Litt rart å bli satt så pris på, og der satt vi og ikke viste hvem som skulle gifte seg engang! Vi ble satt på siden til familien til bruden. Det er slik at venner og familie til bruden kommer først, og når vi har satt oss, da skal brudgommens familie komme.  Det var valgt ut to talsmenn fra hver av familiene.  De startet festen med å prate sammen og slo an noen vitser. Det gikk fort opp for oss at hele seremonien skulle foregå på luganda (språket de fleste snakker i Kampala). Men våre kjære venner byttet på å oversette for oss. Stemningen var glad og lett!
        Handlingsforløpet under en introduction er ganske artig. Alt forgår som et type skuespill. Alle later som om de ikke vet hvem bruden er eller hvem brudegommen er. Alt startet med en gruppe på 5 stk, med jenter i 10 års alderen. De kommer dansene inn, og forteller om hva slags yrke de har. Alt er funnet på, og det er brukt veldig velstående yrker –kanskje for å stille familien i best mulig lys? Etter at talsmannen for brudegommens familie har besluttet at ingen av disse jentene er bruden, gir han dem en liten gave. Deretter kommer det inn en ny gruppe, nå med litt eldre jenter. Alle er kledd i nydelige kjoler! Det kom inn mange grupper med kvinner og det var også en gruppe med menn. Etter en lang stund, med nye grupper, prat og sang, kom det inn en gruppe med tantene til bruden. Dette er når det begynner å bli spennende. Enda er det ingen som ”vet” hvem brudegommen er. Det er nemlig slik at det er ”sjefstanta” (Det var det de kalte henne, det var en av søstrene til faren til bruden) som skal finne brudegommen. Så etter å ha gått ut med en gruppe to ganger, og skiftet kjole en gang, visste alle hvem sjefstanta var. Da etter litt prat og med musikk, begynte hun å lete etter brudegommen blant familien hans. Alt foregikk som et skuespill. Da hun fant han og tok han med frem, var det stor jubel å høre! Vi jublet med så godt vi kunne! Så etter mye prat og nye grupper kom bruden inn. Hun var kledd i en gullkjole, og hun strålte. Etter å ha blitt ”valgt”, reiste hun og noen av vennene hennes seg, og gikk mange runder rundt og rundt. Dermed fikk alle god tid til å se henne, og juble! Alle smilte, og mange begynte å danse. Det hørtes jubelhyl og ”lalalalalala” i høyfrikvens – på ekte afrikansk vis.  Vi slang oss med. Deretter ble det presentert to bevis på at brudeparet får lov til å gifte seg.
       Hele seremonien varte i 3 gode timer. Så vi dro fra babyhjemmet kl 13, og kl 18 var seremonien nesten ferdig, men da måtte vi dra. Når vi gikk ut, ble vi møtt av mange piker med store kurver på hodet. Disse var fylt opp av mat og nødvendige saker. Disse var gaver til brudeparet og til gjestene. Etter seremonien skulle de ha tradisjonell mat og dans. Det fikk vi ikke med oss, siden det begynte å bli veldig mørkt. Så vi dro tilbake med sjefen vår. Glade, sultne og takknemlige for å ha vært med. Selv om seremonien var litt lengre enn det vi hadde forventet, var dette en opplevelse som man ikke får ta del i altfor mange ganger.  Så vi var heldige som fikk muligheten!