[Åliåtsje:] Norge! (Hvordan går det?) I dag har vi vært her i nøyaktig to uker, men det føles ut som så mye mer. Vi har endelig kommet oss litt mer inn i rutinene på jobb, og føler at vi gjør mer nytte for oss nå enn i starten. (Da noen av oss ikke kunne skifte bæsjebleier engang.) De første 3-4 dagene gikk til å flytte inn og handle det nødvendige. Vi fikk god hjelp av de erfarne volontørene til å bli kjent med Kampala og føle oss litt mindre fremmede her. Vi har for det meste jobbet på Baby- hjemmet, og har blitt utrolig glad i barna allerede. Vi kunne sikkert ha lagt ut maaaange blider av dem, men det får vi ikke lov til pga personvern.. Men vi håper at vi får lagt ut noen bilder likevel etter hvert. Rart hvordan disse barna påvirker oss. Premature barn, syke barn, barn bare noen måneder gamle og barn på ett par år, som alle stjeler litt av hjertet vårt hver dag. Det å se de smile og le, gir oss en følelse av storhet. Tenk at vi kan få være en del av dette! Gud elsker dem så høyt. Det er ett sitat fra Moder Theresa som går som dette ”Det handler ikke om å gjøre store ting, men små ting i stor kjærlighet. Det handler ikke om hvor mye du gjør, men hvor mye kjærlighet du legger i det du er.” Vi har merket at uansett hvor ekkel bæsjebleien er eller hvor mye spy du får på deg, går det greit fordi vi kjenner en så stor kjærlighet for disse barna. 

         Vi er blitt delt inn i to grupper, en på to pers og den andre på tre. Det er slik at en uke har den ene gruppen tidligskift (7-15:30), og den andre dagskift (11-19), og uken etter byttes det. Vi har to fridager fordelt i uken. Hvem som har fri når varierer. Noe som er litt kjipt er at vi ikke får fridagene sammen, alle sammen. Men vi får gjort mye av det vi har lyst til uansett. Vi skal være her en lang tid, så vi skal nok få prøvd litt av vært! Dagene går for det meste til å komme på jobb, mate og skifte bleier, leke, bade dem, leke, sovetid, mating, skifte bleier, leke, gå tur, sovetid (da har vi en pause, hvor vi får spennende ugandisk lunsj og hvor vi må brette klær), mating, skifte bleier, leketid/ syngetid, bading, mating, skifte bleier, sovetid. Men dagen vår består at mange øyeblikk som vi aldri glemmer. Når barna lærer å si ”bubbles”, smiler når de ser en, og det øyeblikket når de klarer å sitte selv og drikke av flasken sin.  Vi er som oftest ganske slitne etter jobb, men noen dager har vi også masse energi til overs (i alle fall noen av oss). Siden vi jobber med barn, er ingen dager like.
         Vi har det alle veldig bra, selv om helsa er skranten. Nåværende er to syke og tre har vært syke, men vi håper at alle snart blir friske for godt. Nå må jo vårt norske immunforsvar snart tåle bakteriene her i Afrika. Dette setter vi stor pris på om dere kan be for, fordi vi trenger vår helse for å gi 100 % for disse barna! Dere må også gjerne be for at helsen til barna på Watoto må bli bedre, for det er mye sykdom ute og går. Be for:

• En gutt som er HIV-positiv, underernært, og som har alvorlige hudproblemer og store smerter
• At barna må komme videre i utviklingen, både språklig og motorisk
• Alle barna som er for tidlig fødte og underernærte
• At Watoto får tilgang på alt de trenger for å gjøre det best mulig for barna
• Alle nannyene og de andre frivillige på babyhjemmet som gjør en fantastisk jobb
• Vaskehjelpen vår og sikkerhetsvaktene våre som jobber hardt og har så altfor lite selv

   Vi er vel ganske herdet for alt som heter bæsj, spy, gulp, tiss, snørr, ringormer, parasitter, biller, maur, edderkopper, høner, svettelukt og møkkete føtter. Dette er noe vi må håndtere hver dag så og si. Så vår humor har også blitt ganske preget av dette, og dette resulterer ofte i morsomme middagssamtaler!
     Noen bibelvers som har preget oss en del:
 Jakobs brev 1:27 ”En ren og usmittet tjeneste for Gud og Faderen er dette: Å se til foreldreløse barn og enker i deres nød, og holde seg selv usmittet av verden”.